![]() |
|
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]()
Fondacioni "Friedrich Ebert" |
Kavajė, 22 shtator 2007
Tematika e seminarit ishte e larmishme. Se pari u trajtua rendesia e partneritetit dhe dialogut social per nje veprimtari te suksesshme te Sindikates (H.Shkalla). Mandej u paraqiten disa arritje te Sindikates gjate negociatave me punedhenesit ne sektorin Bankar te qarkut te Durresit (F. Xhixha) dhe se fundi u dhane disa konsiderata te vlefshme mbi dialogun social nen kendveshtrimin e punedhenesit. Nga referatet dhe diskutimet e te pranishmeve doli se dialogu social dhe partneriteti duhet te jene efektive dhe te rrisin permiresimin e klimes se bisnesit. Zhvillimi i ndermarrjeve te vogla dhe te mesme konsiderohet si mjeti me efekas per ekonomine e sidomos per ato ne tranzicion, si ekonomia jone, qe gjeneron rritje te qendrueshme, punesim dhe zbutje te varferise. Gjate tre viteve te fundit, Shqiperia ka patur nje rritje ekonomike prej 6%. Sektori i ndermarrjeve te vogla dhe te mesme (SME) ka kontribut shume te rendesishem ne kete tregues, sepse ai vleresohet se siguron rreth 64% ne GDP si dhe punesimin e 66% te te punesuarve ne sektorin privat. Shperndarja e gjeografike e bizneseve ne Shqiperi gjendet e perqendruar kryesisht ne qytet e medha. Rreth 50% e ndermarrjeve aktive veprojne ne zonen Tirane-Durres, ku jane punesuar rreth 57% e te gjithe te punesuarve ne sektorin privat. Rreth 69% e sipermarrjeve me kapital te huaj jane te perqendruara gjithashtu ne prefekturen e Tiranes (rrethet Tirane, Durres e Kavaje), rreth 5% ne Korce, po kaq ne Shkoder dhe 3% ne Vlore.
Per permiresimin dhe mirefunksionimin e dialogut social edhe ne nivel rajonal e lokal u kerkua: persosja e metejshme e sistemit ligjor, duke pasqyruar kerkesat e konventave nderkombetare; rritja e efektivitetit te dialogut social ne nivel qendror, ne nivel dege e profesioni, dhe shume i rendesishem eshte dialogu social ne nivel rajoni e baze, atje ku jane punedhenesit e punemareresit; institucionalizimi i dialogut social sektorial dhe komisioneve lokale te partneritetit social, nepermjet hartimit te pikave te perbashketa te veprimit, kryesisht per marredheniet industriale; permiresimi i funksionimit te keshillave konsultative ne nivel rajonal e lokal, nepermjet zgjerimit te fushes se konsultimit dhe caktimit te strukturave teknike te menaxhimit; zgjerimi i organizimit sindikal ne sektoret private dhe mirefunksionimi i komisioneve te paleve ne nivel sipermarrje. Nga kendveshtrimi i punedhenesit, dialogu social u pa si nje bashkepunim midis partnereve sociale per te mbeshtetur zhvillimin e nje ekonomie formale, per te reduktuar informalitetin, per te rritur konkurencen e ndershme, per te krijuar klime te pershtatshme investuese per bisneset, per te shkuar drejt uljes se barres fiskale e lehtesirave te tjera, per te rritur investimet dhe numrin e te punesuarve si dhe per nje permiresim te vazhdueshem te kushteve te punes e te pages per punonjesit. Per vete rendesine qe paraqet kjo teme, jane planifikuar seminare te tjere mbi principet themelore te partneritetit social dhe gjenjen e tij aktuale, me federata te vecanta dhe ne rrafsh konfederate. |
Informacione tė vlefshmeDialogu mbi globalizimin Revista per Politike Nderkombetare dhe Ekonomi Programi i bursave Projekt Rajonal
Njihuni me aktivitetet
Nentor 2007
Mbi kulturėn politike nė Shqipėri
|
| © 2001 Friedrich-Ebert-Stiftung, Liability Disclaimer | ||